torsdag 29. juni 2006

Toppmøte mellom Humanistiske sosialdemokrater og Arbeiderpartiets ledelse

29. juni 06 hadde Humanistiske sosialdemokrater v/ Vinjar Tufte, Lene Mürer, Arild Knutsen og Daniel Molin møte med Arbeiderpartiet v/partisekretær Martin Kolberg og politisk rådgiver Kristina Joy Nordenson. Møtet var oppfølging av stiftelsesmøtet 13. mars hvor Kolberg deltok med hilsningstale fra partiet.

Vi la frem saker vi ønsker at partiet skal jobbe med i henhold til stat-kirkesaken og generelt vedrørende aktuelle livssynsmessige problemstillinger for partiet.

Humanistiske sosialdemokrater ønsker å tilby sitt samarbeid med partiet for å styrke partiets politikk bygd på likestilling og likeverd for livssyn.

Vår saksliste var:
Samarrangør av en intern partidrøfting med debatt om:
- Stat-kirke saken om Gjønnesinnstillingen
- Hvordan partiets vedtekter harmonerer med statskirke/lovregulert folkekirke/religiøse formålsparagrafer mv.
- Høringsprosessen i partiet
- Fri stemmegiving for stortingsrepresentantene i stat-kirke saken
- Snarlige tiltak uavhengig av Gjønnesinnstillingen:
KRL-faget: Omarbeides til livssynsfag hvor alle er likeverdig inkludert.
Religiøse formålsparagrafer i skole og barnehaver fjernes
Kommunal gravferdsforvaltning innføres
Overskjøting av gravlunder fra kommune til kirkelige fellesråd stanses
Opprettelse av offentlige eide gravlunder
Opprettelse av livssynsnøytrale seremonibygg for alles bruk
1. mai arrangementer i partiets regi uten religiøse innslag

Samarrangør av regionale eller fylkesvise debatter om stat-kirke saken ut fra punktene ovenfor.

Bistand i kommende valgkamp som kontaktledd mot humanistene i partiet og blant alle humanister som potensielle Ap-velgere.

Vi oppfordrer partiet til å jobbe for følgende saker (uavhengig av Gjønnesinnstillingen og behandlingen av den):
- KRL-faget omarbeides til livssynsfag hvor alle er likeverdig inkludert
- Religiøse formålsparagrafer i offentlige skoler og barnehaver fjernes
- Kommunal gravferdsforvaltning innføres
- Overskjøting av gravlunder fra kommune til kirkelige fellesråd stanses
- Opprettelse av offentlige eide gravlunder
- Opprettelse av livssynsnøytrale seremonibygg for alles bruk
- 1. mai arrangementer i partiets regi uten religiøse innslag

Regelmessig kontakt/dialog/møter mellom Ap’s ledelse og Humanistiske sosialdemokrater for drøfting av aktuelle livssynsmessige saker i tiden.

Humanistiske sosialdemokrater og Arbeiderpartiet
Vi samtalte rundt flere av punktene og var enige om at Ap favner bredt i velgermassen, er til for alle, partiet har ikke noe livssyn, at det er nyttig med fokus og aktualisering omkring de livssynsmessige sakene i partiet og at disse bør komme til en snarlig avklaring. Humanistiske sosialdemokrater fyller her en viktig rolle.

Partiet har besluttet å ta stat/kirke-saken opp til endelig behandling på Landsmøtet 2007. Partiet har som landets største parti et særlig ansvar i denne saken. Ap har sin historie med sterk deltagelse av erklærte kristne sosialdemokrater, men i ennå sterkere grad av de mer kulturkristne. Ap kan således kalles det største kristne partiet, men på den annen side også kalles det største humanistiske partiet i det ca 33 % av befolkningen i undersøkelser (i 2004) har benevnt sitt livssyn som nærmest det humanistiske livsyn. Ved lignende undersøkelser er det ca 20 % som betegner seg med kristent livssyn. I tillegg er det generelt en økende grad av sekularisering i samfunnet med Menneskerettighetene som statens egentlige verdigrunnlag.

Partiet må ta mer hensyn til at samfunnet har et større livssynsmangfold nå enn tidligere. Uttrykket flerreligiøst er feil å bruke fordi det utelukker de ikke-religiøse. Utrykket folk flest og hvem/hva som er mindretall i livssynssaker er i endring ifht tidligere oppfattelse. Fra humanistisk side ble det flere ganger vist til at humanister føler seg livssynsmessig diskriminert ved at religion har en overliggende funksjon og integrering i det offentlige rom. Flere eksempler ble tatt opp, bl.a. uverdige gravferder pga manglende egnede livssynsnøytrale seremonilokaler for allmennheten. Vi ønsket også at partiet skulle ta et ytterligere initiativ for at statskirken rydder ordentlig opp i sitt medlemsarkiv, spesielt mot de som mener seg utmeldt og ikke er medlem i andre tros/livssynsorganisasjoner.

Partiet må ivareta de mange ulike meningene i medlemsmassen og slik at det ikke dannes fronter. Partiet har et særlig ansvar for at medlemmene og befolkningen forøvrig blir bedre bevisstgjort i livssynssaker. Partiets stat/kirke-rådslag er et godt debattgrunnlag. Hvor fort kan partiet gå frem i dette arbeidet med nødvendige hensyn til alle ?- Til både de som vil beholde statskirken og til de som ikke vil ha statskirke?

Konferanse: Kolberg foreslo selv at Arbeiderpartiet og Humanistiske sosialdemokrater i løpet av kommende høst sammen arrangerer en bred og åpen debattkonferanse i partiet om stat/kirke-saken og forholdene omkring det. Humanistiske sosialdemokrater er glade for at Ap v/Kolberg ser behovet og nytten av en slik konferanse og ser frem til å samarbeide i planlegging og gjennomføring av dette.

Dette møtet var nyttig og konstruktivt for vår felles sak, å oppnå et ennå bedre sosialdemokratisk samfunn som inkluderer likestilling og likeverd for alle.

Refleksjoner som humanist i etterkant av møtet:
Det utvises forståelse for at Ap’s ledelse må gå forsiktig frem i en slik prosess pga meningsmangfoldet blant medlemmene og i frykt for eventuelt å støte velgere i fra partiet. Men, det erfares at stadig flere av oss ”folk flest” er enig i at vår felles stat og statsapparat og det offentlige rom må være livssynsnøytralt og inkludere alle på likeverdig måte. En livssynsnøytral stat er dog ikke verdinøytral, det er masse felles livs-verdier i vanlige rettsregler og i Menneskerettighetene.

Hva er problemet? Vi har en prinsipiell sak alle ser og svært mange er enige i bør løses. Hvorfor ikke ta en vinn-vinn løsning for alle? Humanister vil ikke å ”ta kirken fra folk”! Staten skal sørge for at alle som ønsker det skal ha fri rett/adgang til å praktisere sin religion inkludert seremonisteder, og en like stor fri rett til fravær av religion i det offentlige rom og med lik tilgang til seremonisteder. De to ønskene kan meget lett forenes. Arbeiderpartiet må ta likestilte hensyn til både de kristne, de kulturkristne, de fremmedreligiøse og de ikke-troende ut fra de menneskerettslige prinsipper. (Kulturkristne = de som ikke bestemt tror på en kristen gud, men allikevel ønsker å bruke kirken tradisjonelt ved høytidene og som seremonisted og som gjerne er positive til statskirken). De må gi slipp på den grunnlovsmessige rett kristendommen i dag har til å øve kristen tvangsinnflytelse på fellessamfunnet, noe mange av de kulturkristne støtter med sitt passive medlemskap i statskirken. De vil imidlertid ikke miste noen rettighet eller anledning til å bruke kirkene som seremonisted, og de vil ikke ”miste kirken”! Derimot vil det gi oss andre den menneskerettslige rett til et livssynsmessig nøytralt og likestilt offentlig rom.

Som humanist i Arbeiderpartiet stoler jeg på at mine sosialdemokratiske kamerater vil hjelpe til å rette oppatt disse feil i vårt samfunn, dvs å foreta et fullt skille mellom stat og kirke. å legge statskirke eller ikke ut på folkeavstemming innebærer det samme som å legge de menneskerettslige forhold (Menneskerettighetene) ut på folkeavstemming (jfr kronikk av Torbjørn Jagland, Dagsavisa). Det må tas som en selvfølge at det verken er aktuelle prinsipper eller aktuell politikk for Arbeiderpartiet! Politisk demokrati med flertallsbeslutning kan ikke brukes på vedtatte menneskerettigheter og livssynsfrihet hvor minoriteter skal likestilles.

Refleksjon II:
Diskriminering? Gjennom samtaler med erklærte kristne og de mer kulturkristne erfares at de har vanskelig for å se på hvilken måte vi ikke-troende kan føle oss diskriminert av statskirkeordningen. Noen ytterligere eksempler på dette:
1. KRL-faget på skolen: Misjonerende faginnhold nødvendiggjør fritak for ungene som fører til at de blir stigmatisert som igjen leder til mobbing og som igjen i enkelte tilfeller har ført til at familier har måttet flytte fra stedet. KRL strider mot vedtak i FN’s Menneskerettighetskommisjon; Norske stat tapte saken.
2. Prester/Biskoper på besøk i offentlige skoler og barnehager og som øver påvirkende aktiviteter og som med autoritet forteller barna at Gud finnes!
3. Offentlige skoler har juleavslutning i kirka med andakt. Unger må fritas og føler seg/ blir stigmatisert.
4. Offentlige helsetilbud eldreomsorg/hospice legges til religiøst eiet og driftet sykehus.
5. Kirkens totale bygg og drift blir fullfinansiert av staten uavhengig av antall medlemmer, mens de andre tros- og livssynsorganisasjoner og deres seremonitilbud får liten støtte.
6. Statskirken har i mange år hatt visshet om store feil i medlemsregisteret som har medført gisselmedlemmer og som har gitt redusert støtte til andre tros-/livssynsorganisasjoner, - uten at statskirken har tatt dette på alvor.
7. Offentlige minnesmarkeringer etter katastrofer/ulykker gjennomføres oftest i kirker og på religiøst grunnlag.
8. Offentlige høytidsmarkeringer foregår ofte i kirker i stedet for å inkludere alle borgere.
9. 17. mai arrangementer i lokal offentlig skoleregi med kirkebesøk og kristen andakt i programmet.
10. Ved gravferder å måtte ta slike saker opp med en gravferdsforvaltning driftet av en religiøs menighet i stedet for en offentlig og nøytral instans.
…for å ta noen områder hvor vi blir diskriminert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar